Cornelius Cruys

Under åpningsseremonien  til OL i Sotsji før helga var det en kavalkade over høydepunkta i Russlands historie. En ikke ubetydelig del av innslaget var viet tsar Peter den store, og det ble ganske riktig sagt at han bygde opp den russiske marinen. Det de norske kommentatorene dessverre ikke sa noe om, var den avgjørende rolla stavangergutten Nils Olsen - bedre kjent som admiral Cornelius Cruys - spilte i dette arbeidet.

Nils Olsen ble født i Stavanger rundt 1655 og tok hyre på et nederlandsk skip i 14-årsalderen. Etter hvert tok han navnet Cornelius Cruys og slo seg ned i Amsterdam. Han livnærte seg blant annet som skipsbygger, karttegner og skipsfører, og på den måten fikk han stor innsikt i alt som hadde med skip og skipsfart å gjøre. 

Peter den store ville gjøre Russland til ei stormakt. For å klare det, trengte han en marine, og for å få det trengte han hjelp av de som kunne sjøfart best: nederlenderne. Derfor reiste han til Nederland i 1697. Noen av Cruys' rivaler foreslo at han kunne være rett mann for jobben - ikke så mye fordi de beundret ham, men vel så mye for å bli kvitt ham. Russland ble tross alt sett på som noe mellom Europas bakgård og Helvetes forgård, så sjansen for at han skulle komme levende tilbake, vurderte de nok som liten.

Cornelius Cruys gjorde derimot stor lykke i Russland. Over natta gikk han fra å være underekvipasjemester av 3. rang ved det nederlandske admiralitetet til å være viseadmiral i den russiske flåten, som riktignok ikke eksisterte ennå. Oppdraget var jo å bygge opp nettopp den flåten. Det gjorde han og ble en av tsarens nærmeste medarbeidere. Han var øverstkommanderende i Østersjøflåten og bidro sterkt til at Russland nedkjempet svenskene ved Poltava i 1709.

Cruys ble i Russland til han døde i 1727 til tross for at han hadde flere fiender som prøvde å stikke kjepper i hjulet for ham. Han ble blant annet Russlands første admiral, og han var borgermester i Taganrog.

I fødebyen Stavanger har Cornelius Cruys fått både ei gate og en statue, men han er lite kjent blant nordmenn. Historia om den fattige stavangergutten som ble tsarens høyre hånd er spennende lesing. En kortversjon finnes på Norsk biografisk leksikon, men den som vil fordype seg mer, kan kose seg med Torgrim Titlestads biografi Tsarens admiral (1999).

Hockeysveis

Før jul kom det ut eit album med Pondus på esperanto med tittelen Maltrafoj, som kan omsettast med "missar". Eg var med i sluttfasen av korrekturlesinga, og la det vera sagt med ein gong: Pondus er ikkje lett å omsetta. Her haglar det med slang, metaforar og allusjonar, og språket spenner seg over eit vidt stilspekter. Og når dette så skal omsettast til eit internasjonalt publikum med ulik språkbakgrunn... Ja, du forstår problemet.

I ei av stripene er det snakk om Pondus sin hockeysveis på 80-talet. Det norske ordet kjem av at denne frisyren i si tid var populær blant ishockeyspelarar, men slik var det ikkje i alle andre land, og då var det grunn til å tru at denne referansen ikkje ville bli forstått. Altså kva skulle me kalla hockeysveisen på esperanto?

Eg spurte språkmektige kollegar på universitetet og fann ut at den folkelege frisyren hadde mange ulike - og til dels svært folkelege - namn på ulike språk.

På fransk heiter det grevlingsveis ("coupe de blaireau"), og det er jo ikkje ei dårleg samanlikning. Underlegare er det engelske "mullet", mulle på norsk - ein særdeles hårlaus fisk. Nederlendarane kallar det ei matte ("mat"), og i Tyskland har dei eit heilt eige, sjølvkomponert ord: Vokuhila. Det er ei forkorting for "vorne kurz, hinten lang", som tyder "kort framme og langt bak".

Min italienske kollega, Vanessa, kom ikkje på noko italiensk ord for frisyren som lyste mot henne på PC-skjermen, så ho sende spørsmålet vidare til ei venninne. Svaret var at denne frisyren ikkje fanst i Italia, og endå mindre eit ord for det. Og om det skulle finnast eit ord for det, ville venninna helst ikkje kjenna til det...

I den store, spansktalande verda veit dei kva ein hockeysveis er, men dei er ikkje heilt einige om kva han skal kallast. I Spania kallar dei det treffande nok ein mopp ("las greñas"), medan dei i Argentina snakkar om cubansk hår ("cubana"). Kva dei kallar det på Cuba, veit eg ikkje...

Ikkje le for høgt og lenge om du likte argentinarane sin harselas med cubanarane. Eg har nemleg latt meg fortelja at det islandske uttrykket for hockeysveis tyder norsk hår.

Alle desse ulike orda og uttrykka for å skildra ein frisyre viser tydeleg kor samanfletta språk, tankesett og kulturreferansar er, og at det som er openbert for den som snakkar eitt språk, kan vera totalt uforståeleg for den som snakkar eit anna.

Så kva gjorde me i Pondusstripa? Esperanto har - så langt me fann ut - ikkje noko eige ord eller uttrykk for hockeysveis, så me gjorde det enkelt: langnakka hår. Om du lurer på kva det heiter på esperanto, må du nok kjøpa albumet...