søndag 2. mars 2014

Tidenes beste frå Hjelmeland?

Det 90 km lange Vasaloppet i dag blei meir spennande enn vanleg for oss som har røter i Hjelmeland kommune i Rogaland. Omlag 15 km frå mål rykka hjelmelandsbuen Audun Laugaland og fekk etter kvart ei luke på 40 sekunder. Han såg energisk og sprek ut, og 5 km før mål var kommentatorane på svensk TV sikre på at han ville vinna. "Det är bara en som kan ta från honom sägeren, och det är han själv," sa dei. Underteikna trudde ikkje det han såg der han sat og hoppa i sofaen. 

Knappe 2 km før mål var det framleis 20 sekunders luke, men bak gjekk det styggfort, og Audun var tom for krefter. 400 m før mål blei han tatt igjen. Underteikna fall litt saman i sofaen, som ein gjerne gjer etter ei nær-siger-oppleving, og Audun Laugaland stupte over mål til ein 4. plass.

Etter målgangen låg han lenge utslått og nedslått i snøen. I intervjua kjempa han med følelsane etter å ha vore så nær den store sensasjonen. Han hadde riktignok både 8. og 9. plass frå før, men ingen trudde vel på ein siger til Hjelmeland i verdas største skiløp. Lysløypene i Bjødnabu er jo ikkje nettopp navlen i skiverda. Audun var sjølvsagt skuffa, men også stolt av innsatsen sin, sa han. Og det er det all grunn til. Ikkje berre er det karrierebeste etter fleire år like under toppen i langløpssirkuset, men det er ei av dei beste prestasjonane i Hjelmeland si idrettshistorie. Kanskje den beste.

Det har vore idrettslag i Hjelmeland i over 100 år, men det har ikkje vore så mange høgdepunkt å visa til resultatmessig. Underleg nok har dei beste resultata kome vinterstid, trass i at ein vanleg Ryfylkevinter med plussgrader og regn i berre liten grad inviterer til klassisk norsk vintersport. Eit aktivt skøytemiljø på Fister resulterte i to NM-gull (1979-1980) og deltaking i to VM i kortbaneløp (1975-76) for Jostein Staurland. Alle desse meisterskapa var rett nok uoffisielle, men VM er VM, og NM-gull er NM-gull - også om heile sporten bokstaveleg talt blei lagt på is her i landet året etterpå på grunn av lita deltaking. Ein annan VM-deltakar frå Hjelmeland var syklisten Håvard Nybø som var med i landevegsrittet i 2009, og som gjekk til topps i Rogaland GP same år. 

Utover dette har det blitt med eitt og anna kretsmeisterskap til idrettslaga i Hjelmeland, mellom anna i 1979, då fotballaget i Årdal tok meisterskapet i 7. divisjon. Dessutan gjorde Fister det så bra i volleyball rundt 1990 at dei nesten rykka opp i 2. divisjon.

Det var altså eit sjeldant idrettshistorisk høgdepunkt for hjelmelandsbuen me såg i Mora i dag, og neste år blir det endå betre. For då er Audun Laugaland bitte litt sterkare og held heilt inn.

mandag 10. februar 2014

Cornelius Cruys

Fil:Cornelius Cruys-col.jpg
Under åpningsseremonien  til OL i Sotsji før helga var det en kavalkade over høydepunkta i Russlands historie. En ikke ubetydelig del av innslaget var viet tsar Peter den store, og det ble ganske riktig sagt at han bygde opp den russiske marinen. Det de norske kommentatorene dessverre ikke sa noe om, var den avgjørende rolla stavangergutten Nils Olsen - bedre kjent som admiral Cornelius Cruys - spilte i dette arbeidet.

Nils Olsen ble født i Stavanger rundt 1655 og tok hyre på et nederlandsk skip i 14-årsalderen. Etter hvert tok han navnet Cornelius Cruys og slo seg ned i Amsterdam. Han livnærte seg blant annet som skipsbygger, karttegner og skipsfører, og på den måten fikk han stor innsikt i alt som hadde med skip og skipsfart å gjøre. 

Peter den store ville gjøre Russland til ei stormakt. For å klare det, trengte han en marine, og for å få det trengte han hjelp av de som kunne sjøfart best: nederlenderne. Derfor reiste han til Nederland i 1697. Noen av Cruys' rivaler foreslo at han kunne være rett mann for jobben - ikke så mye fordi de beundret ham, men vel så mye for å bli kvitt ham. Russland ble tross alt sett på som noe mellom Europas bakgård og Helvetes forgård, så sjansen for at han skulle komme levende tilbake, vurderte de nok som liten.

Cornelius Cruys gjorde derimot stor lykke i Russland. Over natta gikk han fra å være underekvipasjemester av 3. rang ved det nederlandske admiralitetet til å være viseadmiral i den russiske flåten, som riktignok ikke eksisterte ennå. Oppdraget var jo å bygge opp nettopp den flåten. Det gjorde han og ble en av tsarens nærmeste medarbeidere. Han var øverstkommanderende i Østersjøflåten og bidro sterkt til at Russland nedkjempet svenskene ved Poltava i 1709.

Cruys ble i Russland til han døde i 1727 til tross for at han hadde flere fiender som prøvde å stikke kjepper i hjulet for ham. Han ble blant annet Russlands første admiral, og han var borgermester i Taganrog.

I debyen Stavanger har Cornelius Cruys fått både ei gate og en statue, men han er lite kjent blant nordmenn. Historia om den fattige stavangergutten som ble tsarens høyre hånd er spennende lesing. En kortversjon finnes på Norsk biografisk leksikon, men den som vil fordype seg mer, kan kose seg med Torgrim Titlestads biografi Tsarens admiral (1999).

søndag 2. februar 2014

Hockeysveis

Før jul kom det ut eit album med Pondus på esperanto med tittelen Maltrafoj, som kan omsettast med "missar". Eg var med i sluttfasen av korrekturlesinga, og la det vera sagt med ein gong: Pondus er ikkje lett å omsetta. Her haglar det med slang, metaforar og allusjonar, og språket spenner seg over eit vidt stilspekter. Og når dette så skal omsettast til eit internasjonalt publikum med ulik språkbakgrunn... Ja, du forstår problemet.

I ei av stripene er det snakk om Pondus sin hockeysveis på 80-talet. Det norske ordet kjem av at denne frisyren i si tid var populær blant ishockeyspelarar, men slik var det ikkje i alle andre land, og då var det grunn til å tru at denne referansen ikkje ville bli forstått. Altså kva skulle me kalla hockeysveisen på esperanto?

Eg spurte språkmektige kollegar på universitetet og fann ut at den folkelege frisyren hadde mange ulike - og til dels svært folkelege - namn på ulike språk.

På fransk heiter det grevlingsveis ("coupe de blaireau"), og det er jo ikkje ei dårleg samanlikning. Underlegare er det engelske "mullet", mulle på norsk - ein særdeles hårlaus fisk. Nederlendarane kallar det ei matte ("mat"), og i Tyskland har dei eit heilt eige, sjølvkomponert ord: Vokuhila. Det er ei forkorting for "vorne kurz, hinten lang", som tyder "kort framme og langt bak".

Min italienske kollega, Vanessa, kom ikkje på noko italiensk ord for frisyren som lyste mot henne på PC-skjermen, så ho sende spørsmålet vidare til ei venninne. Svaret var at denne frisyren ikkje fanst i Italia, og endå mindre eit ord for det. Og om det skulle finnast eit ord for det, ville venninna helst ikkje kjenna til det...

I den store, spansktalande verda veit dei kva ein hockeysveis er, men dei er ikkje heilt einige om kva han skal kallast. I Spania kallar dei det treffande nok ein mopp ("las greñas"), medan dei i Argentina snakkar om cubansk hår ("cubana"). Kva dei kallar det på Cuba, veit eg ikkje...

Ikkje le for høgt og lenge om du likte argentinarane sin harselas med cubanarane. Eg har nemleg latt meg fortelja at det islandske uttrykket for hockeysveis tyder norsk hår.

Alle desse ulike orda og uttrykka for å skildra ein frisyre viser tydeleg kor samanfletta språk, tankesett og kulturreferansar er, og at det som er openbert for den som snakkar eitt språk, kan vera totalt uforståeleg for den som snakkar eit anna.

Så kva gjorde me i Pondusstripa? Esperanto har - så langt me fann ut - ikkje noko eige ord eller uttrykk for hockeysveis, så me gjorde det enkelt: langnakka hår. Om du lurer på kva det heiter på esperanto, må du nok kjøpa albumet...