onsdag 29. desember 2010

"This is the captain speaking" (og han er kul)

I julehelga var me på flytur, Trondheim - Stavanger tur/retur. Det gjekk heilt fint om ein ser bort frå ei lita forseinking og at Norwegian øydela kofferten vår.  Det er likevel eitt evig irritasjonsmoment på fly og flyplassar: Meldingane over høgtalarane.

I eit lysegrønt håp om at fru Nilsen på 82 som reiser til Bodø, skal få med seg den personlege informasjonen blir meldinga kviskra ut over høgtalaranlegget, gjerne med mikrofonen heilt inntil munnen slik at s-ane høyrest ut som kortsluttingar. Kvikk i oppfattinga bør fru Nilsen òg vera. Dama som annonserte ombordstiginga på Værnes hadde mykje på hjartet og lite tid. Det virka som ho prøvde å henta inn heile forseinkinga på 30 minutt berre i løpet av setninga "Flyet har to innganger, og vi ber dem med plass fra rad 18 og bakover om å benytte den bakre inngangen". 

Norwegian har til ein viss grad tatt konsekvensen av at dei ikkje klarer å få skikk på mikrofonbruken eller -anlegget, og viser tryggleiksprosedyrane som videofilm på nokre avgangar. I tillegg til forståeleg lyd hadde filmsnutten også meir informasjon enn den vanlege demonstrasjonen, så dette er flotte greier. Men på eit tidspunkt tar kapteinen ordet. Det går fint på norsk, men når kapteinar skal snakka engelsk blir dei så ufatteleg kule og meir texanske enn George Bush. Orda blir kutta og svelgt, og også amerikanarar må ha store problem med å få med seg noko som helst. Hadde han snakka med brei Toten-aksent, hadde det nok blitt lettare for alle, han sjølv inkludert.

Vanlegvis er likevel innhaldet i meldingane fornuftig og bra. Då me hadde landa i Trondheim og venta på å få gå ut, svikta det derimot på det planet òg. Det spraka i høgtalaren, og ut kom denne informasjonen: 

"Dette er en melding fra Norwegians markedsavdeling: I morgen blir det mørkt."

Det blei for øvrig sol frå blå himmel dagen etterpå.


mandag 27. desember 2010

Svar på julenøtter

Svara på julenøttene er: Ein binders og eit riskorn (jasminris). Begge i 4x forstørring.

onsdag 22. desember 2010

Ei julenøtt til

For dei som synes julenøtta nedanfor er for lett - her er ei litt vanskelegare.

Julenøtt

Her er ei lita julenøtt. Biletet viser noko fotografert under eit mikroskop. Men kva er det? Legg gjerne igjen eit svar som kommentar. Lukke til og god jul til alle!

tirsdag 21. desember 2010

Kaffi

Rosenborg bakeri på Solsiden i Trondheim burde kanskje halda seg til vanleg kaffi. Den utanlandske kaffien er så vanskeleg.

mandag 20. desember 2010

Oversettende fra engelsk...

Det er julehandeltid, og da kan man se mye morsom språkbruk i butikkene. For et par dager siden så jeg en liten, håndskrevet reklametekst i ei hylle, og ingen vedder mot meg når jeg påstår at den var oversatt fra engelsk ved hjelp av google-oversetteren eller dess like:

Dette badeskummet forlater deg følende myk.
Én ting er den gale oversettelsen av "leave" - badeskummet spaserer neppe ut av badekaret mens du fremdeles ligger der - noe annet er ordet "følende". Denne forma heter presens partisipp og brukes ganske sjelden på norsk, i motsetning til engelsk, der den brukes stadig vekk. På norsk bruker vi som regel vanlig presens. Derfor skulle de heller ha sagt: "Dette badeskummet gjør at du føler deg myk."

Når bruker vi presens partisipp på norsk?
  • Når verbet er adjektiv: Et smilende barn. Vi gikk leende. ("Leende" beskriver oss.)
  • Når verbet er adverb: Et skrikende gult teppe.
  • Når verbet er substantiv: Bilene må stoppe for gående ved gangfelt.
  • Ofte sammen med å komme og å bli: Han kom syklende. Hun ble værende hjemme.
De som følger sykkelsendingene på Eurosport har kanskje lagt merke til at kommentatorene der er veldig glade i å bruke presens partisipp. Først var det bare én av dem, nemlig den utmerkede Kjell Erik Kristiansen, som gjorde det, men nå er hele banden smittet. Og det til tross for at smittekilden Kristiansen har sluttet i kanalen for flere år siden... Det er utrolig irriterende å høre når de snakker om at Andy Schleck er godt kjørende. Da skriker jeg inni meg: "Nei, det er han ikke! Han kjører godt!"

onsdag 15. desember 2010

Zamenhof har bursdag!

I dag er det 151 år sidan Ludwik L. Zamenhof blei fødd i Polen. 28 år gamal (altså i 1887) lanserte Zamenhof det internasjonale språket esperanto, eit språk som i dag har brukarar i over 100 land rundt i heile verda. Esperanto fekk aldri den fredsskapande rolla Zamenhof drømte om, men eg har stor respekt for folk som bruker heile livet sitt på idealistiske saker, slik han gjorde. Zamenhof sin fødselsdag tyder òg jule- og Zamenhoffest i Trondheim esperantoklubb i kveld. Forutan å gå på festen, feirar eg dagen med å posta mi eiga omsetjing av songen til Karius og Baktus. Heile skodespelet blei veldig impromptu urframført under det norske esperanto-landstreffet i 2003. Fleire framsyningar var det definitivt ikkje grunnlag for...
Hej, hura, hura, hura!
Ni ĝojkantas: “Tra-la-la!”
Ĉe ni en la dent’ de Jens
neniam mankas sukerpens’.
Dolĉaj karameletoj
estas la plej granda ĝoj’,
plaĉas al ni la aper’
de blanka pano kun suker’.

Dolĉa pano, ĉio ajn,
eĉ ne restas eta grajn’.
Broso viŝis ĉion for,
kulpas ĝi pri nia plor’!
Ne ekzistas io plu,
eĉ ne karameloj du.
Siroppano ankaǔ ne -
kompatindaj ni, ho ve!

Hejmon ni ne havas plu,
en la dent’ ne estas tru’!
Tre malbonas la humor’,
mi nun krevos pro angor’!
Ni ne povos fari pli
ĉar malgrandaj estas ni.
Ege lacas nun ni du,
hejmon ni ne havas plu.

mandag 13. desember 2010

Fakta om Fantomet

Eg har alltid lest ein del teikneseriar, men aldri Fantomet. Ikkje før i sist veke. Då leste eg mi fyrste Fantomet-historie - "Når hevnens time slår" i nr. 1/1993. Det viste seg å vera temmeleg informativt når det galdt bakgrunnen til Fantomet. Her er det eg lærte:

  • Dagens Fantomet er det 21. i rekka, og dette Fantomet har vore hovudperson sidan serien starta i 1936.
  • Christopher Walker, den einaste overlevande etter eit sjørøvarangrep, blei det fyrste Fantomet for 400 år sidan for å nedkjempa sjørøveri, grusamheiter og urettferd.
  • "Jobben" har gått i arv til den eldste sonen i kvar generasjon. Unntaket var det 13. Fantomet, som var nummer fire i søskenflokken. Han blei Fantomet sidan brørne heller ville ha sivile jobbar i England.
  • Alle Fantoma har vore storvokste. Igjen er unntaket det 13., som var stutt og veldig firskoren.
  • Fødselsdagen til det 21. Fantomet har stadig blitt justert for at han ikkje skal bli for gamal. I 1990 blei datoen sett til 25. juni 1960 - 24 år etter at dei fyrste historiene om han blei fortalt.
  • Fantomet held til i ei grotte i jungelen i Bengal saman med kona Sala og tvillingar (gut og jente).
  • Det er brei usemje om kvar Bengal ligg, men i 1/1993 blir det argumentert godt for Tanzania. 

Det var det eg veit om Fantomet, og eg kjem ikkje til å legga meg i selen for å læra meir heller...

lørdag 11. desember 2010

Faktorenes orden

I matematikken er faktorenes orden likegyldig. Slik er det definitivt ikke i det norske språket. Nettbutikken enklereliv.no selger kjølehansker, som egentlig ikke er noe annet enn grytekluter i hanskeform. I reklamen for produktet står det: 

“Mange brenner seg hver eneste dag når de tar ting ut og inn av ovnen, eller når de løfter av kokende kjeler.” 

Er nordmenns læreevne virkelig så dårlig? Er det bare et optimistisk framtidsscenario at brent barn skyr ilden? Hvis denne påstanden er riktig, trenger vi helt andre tiltak enn kjølehansker, som for eksempel store, neonfargede huskelapper eller utstrakt bruk av hushjelp. En situasjon kjølehansker derimot kan gjøre noe med er: “Hver eneste dag brenner mange seg når de tar ting inn og ut av ovnen.”

Ved å bytte om på subjektet (“mange”) og adverbet (“hver eneste dag”) forandrer vi altså budskapet fullstendig, selv om begge strukturene er helt perfekte setninger. Dette illustrerer noe viktig i informasjonsstrukturen i norsk: Vi liker å ha den viktigste informasjonen så langt bak i setninga som mulig i vanlige utsagn. “Mange brenner seg hver eneste dag” er derfor svaret på “Hva gjør mange?”. “Hver eneste dag brenner mange seg” svarer derimot på spørsmålet “Hva skjer hver dag?” - og i denne annonsen på “Hvorfor trenger vi kjølehansker?”

Et annet morsomt eksempel på faktorenes orden fra markedsføringsverdenen er Maaruds slagord “Maarud, så maa’ru”, som vanskelig kunne tolkes på annen måte enn at Maarud potetgull gir deg diaré. Etter et år eller to gikk dette opp for annonsøren, og vi fikk “Maa’ru, så Maarud”. Et budskap  som utvilsomt setter Maarud i et bedre lys.